Om oss

Lillebrors minne - stiftelsen med omsorg for etterlatte er opprettet med midler fra Kavlifondet.

Etter at Annette Grønstads yngste sønn, Adrian August tok livet sitt 19. april 2017, erfarte hun at det var svært lite hjelp å få i helsevesenet, til å sette sammen og bygge opp igjen livet sitt etterpå. Hun fant LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. 

Det var hjelp i å treffe andre som har opplevd det samme. I tiden som har gått, har hun møtt mange etterlatte, både etter selvmord og der døden har hatt andre årsaker. Felles for mange er at de kunne trenge hjelp, men dessverre ikke har fått det.

Ut fra mange samtaler og egne opplevelser ville Annette gjøre noe med dette. Da ble tanken om en stiftelse for alle etterlatte til. Ønsket er å gi lys, håp, varme, glede og omsorg til andre etterlatte.

Vi ønsker å formidle til helsevesen, politikere og medmennesker hva etterlatte kan trenge og hvordan helsevesen, kollegaer, naboer, venner osv. kan møte etterlatte på en god måte.

Stiftelsen engasjerer seg også i selvmordsforebygging. Vi tror at åpenhet og samtaler om selvmord kan bidra til å få vekk stigmaet og tabuet omkring selvmord. Vi tror at det da kan bli lettere for etterlatte, at flere med selvmordstanker tør å be om hjelp, at det kan bli lettere for medmennesker å tørre å spørre om noen har selvmordstanker, for det er ikke farlig. Vi tror også det kan bli lettere for de som overlever selvmord. Vi må ufarliggjøre ordet selvmord, slik at alle tør å si ordet, og snakke om det og psykisk helse.

LITT OM OSS I STYRET

Annette Grønstad er initiativtaker til Lillebrors minne.

Det har hjulpet Annette veldig mye å kunne snakke med andre etterlatte etter hun mistet en sønn i selvmord. Hun ønsker at alle etterlatte skal få hjelp til å finne igjen verdi og mening i livet. Hennes ønske med Lillebrors minne at etterlatte skal få håp, glede og litt lys i hverdagen. Man trenger ikke å være fagperson for å hjelpe etterlatte, man trenger evnen til å vise omtanke, omsorg og at en kan lytte til etterlattes historie, ofte gang på gang.

Etter Adrians død har Annette tatt mange kurs innen sorg og selvmordsforebygging, blant annet likepersonkurs og flere sorggruppelederkurs. Kurset Safe talk og Førstehjelp ved selvmordsfare fra Vivat. Hun har tatt kurslederkurs hos Selvhjelp Norge, Vivat selvmordsforebygging og Norsk institutt for sorgbearbeiding.

Kristin Tvervåg fra Trøndelag. Gift og har 3 voksne døtre, hvorav ei ble født med alvorlig hjertefeil. Av den grunn har hun engasjert seg som frivillig i Foreningen for hjertesyke barn (FFHB) i godt og vel 20 år.

Kristin har hatt ulike verv innad i FFHB:

- Sitter i styret i foreningens ressursgruppe, som gir ulike tilbud om arrangement til de som har mistet sitt hjertesyke barn (foreldre, søsken og besteforeldre), driver sorgstøtte gjennom både individuelle samtaler og samtaler i grupper.

- Medlem av Likepersonsutvalget, som skolerer og godkjenner nye likepersoner i foreningen. 

- Foreningens kontaktperson på St. Olavs Hospital i Trondheim og på Rikshospitalet.

- Medlem av Sorgstøttealliansen: et forum bestående av likepersoner fra ulike organisasjoner sammen med fagfolk. Det var Enheten for sorgstøtte på AHUS som i sin tid tok initiativ til å danne denne alliansen.

2 ganger i året er Kristin på ukesopphold på Geilomo Barnesykehus og leder foreldregruppesamtaler.

I hjemkommunen Skaun er Kristin medlem i ei ressursgruppe for sorgarbeid. Denne gruppen ledes av kommunens diakon. Gruppa tilbyr sorgstøttesamtaler, temakvelder og har tett dialog med prestetjenesten og begravelsesbyråer.

Kristin er ikke fagutdannet, men jobber ut fra et "levd liv" som ikke har vært i nærheten av et A4-liv, men med mange kriser og traumer gjennom flere år. Hun har deltatt på utallige kurs og fagdager, men har lært mest av de som har mistet barn. Vi trenger fagfolk og vi trenger likepersoner, som jobber tett sammen. Gjennom dette viktige arbeidet har Kristin et stort kontaktnett som brenner for samme sak: å hjelpe mennesker i ulike kriser i livet sitt. En viktig del av jobben  er å bidra til å skape en felles arena med trygge rammer hvor de kan treffe likesinnede, å dele av sine erfaringer.

I 2018 gjennomførte hun sertifiseringskurset "Hjelpe andre" gjennom Norsk Institutt For Sorgbearbeiding, og i 2020 kurslederutdanningen i mestringskurset Tankevirus.

Bjarne O. Braastad (67 år) er professor emeritus i etologi (dyreatferd) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU). Han bor i Frogn. Braastad har forsket og undervist om dyras atferd og velferd og om hva dyr kan bety for menneskets fysiske og psykiske helse. Sammen med kona Elin er han en ivrig folkedanser, og han er leder for Folkedanslaget Springar’n i Follo. I 2010 mistet de sin yngste sønn i akutt leukemi, 16 år gammel. Sammen med flere andre foreldre har de skrevet boka «Å miste et barn», Wenche F. Spjelkavik (red.), Pax forlag 2017. "

Bryce Wylie er Annettes svigersønn, han er fra New Zealand og har bodd på Stange med Annettes datter siden høsten 2012. Adrian og Bryce var veldig gode venner. Adrian så opp til sine to eldre søsken og Bryce, som han så på som en bror.

Siv I. Sørvik (47 pr) Haugesund/Fredrikstad.
Utdannet markedsøkonom med Strategi og forretningsutvikling Billedkunstutdanning fra Nydalen Kunstfagskole Som selv etterlatt i sorg, og omsorg for barn i sorg, ble jeg presentert for en ny gruppe mennesker, i kriser, traumer og sorg, som ikke får nok hjelp i helsesystemet vårt. Som styremedlem i LM får jeg være med å gjøre en forskjell her! Det føles meningsfylt og viktig!

Aina Gilje, fra Rogaland, bor på Langhus. Gift og mor til to gutter.
Livet tok salto den dagen vi fant ut at eldstemann eksperimenterte med rusmidler. Årene som kom, var fylt med både redsel, frykt, tro og håp. Etter to år i behandling, så det ut som at livet var tilbake på rett kjøl igjen for Jakob. Skuldrene og pulsen sank, livet ble igjen tryggere.
Ut av det blå for oss rundt Jakob, avsluttet han livet i 2019, det ble for vanskelig å leve. Både som pårørende og nå som etterlatt, erfarer jeg at i møte med andre som har opplevd det samme, får støtte, forståelse, håp og innsikt. Jeg er ei engasjert dame, som får energi av å kunne bidra i mine hjertesaker. Jeg er takknemlig for å kunne bli med i Lillebrors minne sitt viktige arbeid for etterlatte.